Tre cruisetiltak på overtid

Published 26. oktober 2018

Jan Erik Kjerpeseth Konsernsjef i Sparebanken Vest

Bildene fra Geiranger, Flåm og Bergen, der grå røyk legger seg som et giftig lokk over den vakre Vestlandsnaturen har fått mange til å våkne denne sommeren. Mine egne unger spør mens vi spiller fotball på Mulebanen i Sandviken: Er denne røyken giftig pappa?

Veksten av cruiseturister til Norge er massiv. I år vil hele 600 000 cruiseturister besøke Bergen. Det er over en halv million flere besøkende enn i år 2000.

Reaksjonen fra innbyggere langs kysten er ikke det eneste som bekymrer, men stadig flere inkludert Fjord-Norge uttrykker nå dyp bekymring for Norges omdømme. Fjord-Norge peker nå på at våre fremste reiselivsprodukter er i ferd med å gi en opplevelse som er stikk motsatt av det vi markedsfører.

Diskusjonen har vært enda mer opphetet i tradisjonstunge turistmål som Venezia og Mallorca: Her har lokalbefolkningen fortvilt protestert mot en utvikling som er fullstendig ute av kontroll, og i 2022 er det slutt for de største cruiseskipene i Venezia.

Det brede engasjementet gjennom sommeren krever politisk handling også her hjemme. Det haster med å vise tydelig lederskap, og gjennomføre tiltak på tre områder:

1.   Sett tak på antall cruiseanløp

70 prosent av all cruisetrafikk i Norge foregår i våre fire vestlandsfylker. Vår region har noen gudegitte fordeler med fantastisk natur som kommer til å bli enda mer attraktiv i klimakrisens tid. Samtidig vet vi at reiseliv er verdens raskest voksende næring, og den vokser raskere i Norge enn i resten av verden.

Forsiktige anslag viser at antall cruiseturister vil dobles innen 20 år.

En dobling av cruiseturisme på Vestlandet er ikke bærekraftig. Stadig flere ser dette, og konsernsjefen i Hurtigruten uttalte nylig at tiden da cruisenæringen får regulere seg selv må være over. Dersom vi ikke handler raskt vil det ta generasjoner å reparere skadene sier han.

Manglende næringsutvikling. Alle kjente utredninger viser at cruisepassasjerer er de minst lønnsomme turistene. Det er ikke så rart – forretningsideen er at skipene skal besørge det passasjerene trenger av mat, drikke og underholdning. Aftenposten pekte nylig på at selv med et optimistisk anslag så utgjør ikke cruiseturistenes forbruk mer enn ca. 2 promille av reiselivsnæringens omsetning i hovedstaden.

Altså en dråpe i havet.

Den åpenbare konklusjonen er: Norge og Vestlandet vil i fremtiden få all den cruiseturismen vi kan ønske oss. Vi må nå sikre at vi prioriterer en vekst i den delen av reiselivet som skaper næringsutvikling.

På nasjonalt nivå må vi derfor ta en debatt på hvor stort omfang vi skal ha av en næring som har et så tydelig klimaavtrykk, som bidrar stort til lokal forurensning, betyr lite for næringsutvikling og som i realiteten er gigantiske hoteller.

På kommunalt nivå må den enkelte cruisedestinasjon snarest gjøre som Bergen – beslutte et bærekraftig tak på antall cruiseanløp. Et tak som ikke er i konflikt med innbyggernes helse, og som ivaretar vårt omdømme som turistdestinasjon.

2.   Invester i høyspent landstrøm

De som bekymrer seg over de karakteristiske røykskyene som legger seg over byene og fjordene våre bekymrer seg ikke uten grunn. I løpet av noen hektiske måneder forbrenner cruiseskipene rundt 170 millioner liter brennstoff i våre farvann. Utslippene skjer hovedsakelig til havs, men hele 20 prosent av utslippene skjer mens skipene ligger til kai.

DNV GL har på forespørsel fra Bergens Tidende gjort beregninger av utslippene i Bergen Havn basert på cruiseanløp i 2017. Tallene viser at cruiseskipene hadde et forbruk i størrelsesorden 2100 tonn drivstoff mens de lå til kai mellom byens syv fjell. På enkelte dager kan utslipp fra cruiseskip stå for over 75% av luftforurensningen i Bergen, ifølge forsker Lasse Petterson ved Nansensenteret.

13.000 dieselbiler. Fagsjef Hallstein Havåg i Bellona uttaler at et stort cruiseskip tilsvarer utslippet fra 13.000 dieselbiler. I en tid der barnefamilier og arbeidstagere i stadig større grad pålegges økte bompenger og begrenset bilbruk, er det meningsløst at det ikke stilles noen form for krav til de gigantiske forurensende cruiseskipene.  Byråd Dag Inge Ulstein uttalte i sommer til BT at det som nå skjer, er den rene galskap. Det har han rett i, og det kan ikke fortsette slik.

Nødvendig infrastruktur. I mange havner i Nord-Amerika er allerede bruk av landstrøm et krav, og cruisenæringen er godt i gang med elektrifisering. Toppledelsen i verdens største cruiseselskap (Carnival Corporation) har fulgt den siste tids debatt om landstrøm i NorgeDe undrer seg over at dette ikke allerede er på plass.

Utviklingen i maritim sektor går nå også svært fort. I forrige uke kunne vi lese i BT at Per Sævik (Havila) bestiller verdens største skipsbatteri. Han peker samtidig på fem havner som må ha lade- og landstrøm. Det er derfor åpenbart at dette er en helt nødvendig infrastruktur i fremtiden.

Så langt har regjeringen skuffet stort på dette området. Nå må regjeringen og Venstre snarest sikre at Enova oppfyller målsetningen i regjeringserklæringen om høyspent landstrøm langs kysten.

3.   Tydelig miljøprising

Land som Canada, USA og New Zealand har innført langt strengere krav til cruisetrafikken enn Norge. Med lavere krav og en annen prising enn konkurrerende destinasjoner ender vi selvsagt opp med de minst bærekraftige cruiseskipene i våre fjorder.

På initiativ fra Bergen Havn utarbeider nå de ti største cruisehavnene i Sør-Norge en ny miljøindeks for cruiseskip i havn som er klar til å tas i bruk fra 1. januar 2019. Målet er at tydelig miljøprising skal sikre at rederiene i fremtiden sender de skipene som forurenser minst (og har de mest kjøpesterke turistene) til Norge.

Vil norske havner være modige nok til å bruke indeksen for å sette tydelige krav og prise vesentlig opp de mest forurensende skipene?  For Bergen Havn er jeg trygg på at dette vil skje, men for øvrige havner i Norge er jeg mer usikker. Min opplevelse er at norske havner i for stor grad definerer seg uavhengig av eierkommunene sine målsetninger, og ikke har nødvendig fokus på bærekraft.

Dette kombinert med at cruiserederiene er blant Norges dyktigste lobbyister, gjør meg urolig på vegne av fellesskapets interesser.  Fremtidsrettede politikere må gi tydelige eiersignaler til sine havneselskap om at vi nå går en ny tid i møte. En tid der det skal settes tydeligere miljøkrav, og der de mest forurensende skipene skal prises ut.

Smeller det neste sommer? Det siste av hele 340 cruiseanløp i 2018 ankommer Bergen 9. november. Neste år åpner Viking Sky cruisesesongen allerede 24. januar.

Cruiseturismen er i ferd med å bli helårsturisme langs Vestlandet.

Er det noen som tror at innbyggerne fremover vil akseptere at hver eneste vindstille sommerdag er preget av dårlig luft og et grått skydekke mellom de syv fjell? At vi midt i sentrum har en rekke cruiseskip som hver for seg produserer energiforbruket til Vadsø kommune på fossilt brensel? Jeg tror ikke det.

Jeg tror derimot at konsernsjefen for hurtigruten har rett – tiden der cruisenæringen kan regulere seg selv er forbi. Jeg tror de som vil ha gode svar i valgkampen neste sommer har dårlig tid.

Winter is coming. Hjørnesteinsbedriften Elkem Bremanger satte på 70-tallet sitt tydelige preg på vinterlandskapet for oss som lekte i snøen i Svelgen. Snøen i bygda vår var grå om vinteren, og vi trodde helt frem til vi begynte på skolen at det skulle være slik. Når jeg treffer gamle barndomsvenner i dag ler vi av forurensningen, og nedfallet fra smelteverket for 40 år siden.

Men når mine egne unger spør meg om det grå røykteppet som nå ligger synlig over vår flotte by på sommeren, fremkaller det mer fortvilelse enn latter.  Jeg svarer som sant er:

Det er selvsagt ikke slik det skal være, men vi jobber med saken.

Dette innlegget ble også publisert i Bergens Tidende 25. oktober.

Foto: Bjørn Erik Larsen