Stødig lederskap – om tro, håp og fakta

Jan Erik Kjerpeseth 16. mars 2020 Lesetid ca: 3 min

Det er søndag morgen, og jeg våkner tidlig med en uro i kroppen. Jeg har vanligvis et godt sovehjerte, men forrige ukes dramatiske hendelser får meg opp av sengen.

Jeg har jobbet hele mitt yrkesliv innen bank og finans, gjennom oppturer og nedturer, men denne gangen kjennes det annerledes. Denne krisen vil påvirke vanlige folk på en helt annen måte. Som Sentralbanksjefen sa i sin tale på torsdag:

«Dette er unntakstilstand.»

Uante konsekvenser for norsk økonomi

Det aller viktigste nå er liv og helse. Myndighetene skal ha ros for å gjennomføre drastiske tiltak for å hindre smittespredning og opprettholde et fungerende helsevesen. Samtidig vil det først i månedene som kommer bli klart for oss hvilke konsekvenser tiltakene har for arbeidsplasser og næringsliv.

Kombinasjonen av koronaviruset, lavere oljepris, og svikt i oljeinvesteringene vil skape voldsomme utfordringer for norsk næringsliv. Signalene fra bedriftene er illevarslende: I en undersøkelse NHO gjennomførte torsdag og fredag svarte 8 av 10 bedrifter at de vurderer å permittere ansatte. Norsk og internasjonal økonomi er på vei inn i en krise ingen har forutsett og som ingen har lignende erfaringer fra.

Alle kjenner noen som allerede er permittert fra arbeidsplassene sine innen reiseliv, kultur og varehandel. Med stengte skoler og barnehager, kjemper mange familier med å håndtere kombinasjonen av hjemmekontor, hjemmebarnehage og hjemmeundervisning. Dette blir krevende for oss alle, og aller mest krevende for de som hadde en sårbar økonomi fra før.

I slike tider er det, som leder i finansbransjen, fristene å gripe til det kjente refrenget: «Markedet har svingt før, men det kommer alltid tilbake.» Det er gjerne det folk vil høre, men der vi står nå er det neppe klokt.

Å konfrontere brutale fakta

En leder jeg har tenkt mye på de siste dagene er Winston Churchill. Under andre verdenskrig klarte han å formidle en urokkelig tro på at Storbritannia ville klare seg. Selv når tunellen virket uendelig lang og svart, klarte han å mane det britisk folk til samhold og innsats.

I biografien «Finest Hour» kan man lese hvordan Churchill tidlig i krigen opprettet et eget organ – utenfor vanlig tjenestevei – kalt «Statistikk-kontoret». Oppgaven deres var å forsyne statsministeren med harde, brutale fakta. Mens bombene regnet over London og tyske tanks feide gjennom Europa, kunne likevel Churchill sove godt, for som han siden skulle formulere det:

«I […] had no need for cheering dreams. Facts are better than dreams.»

Lærdom fra tidligere kriser

Sparebanken Vest har lang erfaring med å håndtere kriser og krevende makroøkonomiske tilbakeslag. Mye spiller inn på hvilke bedrifter som klarer seg, men det er likevel noen faktorer som skiller seg ut:

• De bedriftene som er tidlig ute med å ta grep, klarer seg best. De står stødigst i stormen og ender opp med å komme ut av krisen styrket, mens andre i samme bransje sliter med at de for sent tok innover seg alvoret.

• I kriser er det heller ikke mangel på egenkapital som tar livet av bedrifter, men mangel på likviditet. Derfor blir det ekstremt viktig å ha kontroll på likviditeten fremover, samtidig som man tar høyde for at krisen blir langvarig. Man planlegger for det verste, og håper på det beste.

Som bank skal vi gjøre det vi kan for å sikre levedyktige bedrifter og viktige arbeidsplasser i regionen vår. Det er vi helt avhengig av, for uten sterke og levedyktige bedrifter på Vestlandet, kan vi heller ikke ha sterke og levedyktige banker på Vestlandet. Jo raskere dialogen mellom eier og bank etableres, jo større er sjansen for å finne gode løsninger i fellesskap.

Stockdale-paradokset

Jim Collins beskriver i boken «Good to Great» en historie som jeg har lagt meg på minnet. Den amerikanske admiralen James Stockdale satt fra 1965 til 1973 fanget i krigsfangeleiren «Hanoi Hilton» i Vietnam. Stockdale overlevde et ekstremt krevende fangenskap. Da han siden ble spurt om hvem det var som ikke klarte seg, svarte han:

«Optimistene. De som trodde de skulle slippe ut før jul. Men julen kom, og julen gikk. Så trodde de at de skulle slippe ut til påske. Men påsken kom, og påsken gikk. De døde av knust hjerte.»

Stockdales poeng er – som Churchills – at håp, tro og fakta må henge sammen:

«Troen på at man vil klare seg gjennom situasjonen – den tro kan man aldri tillate seg å miste – må kombineres med evne til å se virkelighetens mest brutale fakta i øynene, hva de enn går ut på.»

Der ligger utfordringen for oss ledere fremover: Vi skal gi ansatte, eiere og samfunnet rundt oss, tro på at bedriften kommer til å ri av stormen, samtidig som man erkjenner og formidler de brutale fakta.

Hvis jeg skal prøve meg på et råd på vei inn en ny, uoversiktlig uke, der fakta vil endre seg fra dag til dag, må det være dette: De kloke vil ta tidlig grep og høyde for at dette vil vare lenge.

Underveis kan de sove godt – i forvisning om at fakta er bedre enn drømmer.