Smører du leverposteien for tynt ut over brødskiven så smaker alt kneip til slutt

Jan Erik Kjerpeseth 13. november 2020 Lesetid ca: 4 min

Jeg var nylig hos min optiker, og det var gründeren selv som gjennomførte synssjekken. Jeg spurte ham hva koronatiden hadde gjort med livsverket hans. Han sa det var krevende, men at de hadde tatt grep tidlig og at han nå sov relativt rolig. Han var selv kommet mye «tettere på butikken», og hadde innsett at det var mulig å drive mye mer effektivt enn tidligere antatt. Krisen hadde tvunget dem til å gjøre tøffe prioriteringer – og tørre å velge ting bort. Han var blitt overrasket over alt de tidligere hadde brukt mye tid og ressurser på, som de nå – med den største selvfølgelighet – klarte seg helt fint uten.

Hva kan vi klare oss uten? Deloitte gjorde nettopp en undersøkelse blant topplederne for de 500 største selskapene i USA (Fortune 500). Resultatene gir noen interessante perspektiv på tempoet i omstilling og lederutfordringen de neste årene. 3 av 4 sier at pandemien nå signifikant eskalerer den teknologiske utviklingen i egen bransje. Det mest overraskende for meg var likevel hva topplederne svarte på følgende åpne spørsmål:

The single most important thing this crisis taught me is (open ended).

På dette spørsmålet var det hyppigste svaret følgende:

«The meaning of the word Essential».

Lederne for Fortune 500-selskapene, min optiker og mange andre bedriftsledere jeg snakker med om dagen peker på det samme. Covid-19 har tvunget store og små bedrifter til å tenke gjennom spørsmålet:

Hva er det vi virkelig trenger for å drive denne bedriften?

Hverdagsgravitasjon. De beste vil klare å omsette lærdommen fra krisen til varige endringer. Men jeg er redd hverdagsgravitasjonskreftene kommer til å vinne i de fleste bedrifter. Slik vil innsikten fra krisen gå tapt, langsomt glemmes og arkiveres som anekdoter fra «unntakstilstanden».

 Og slik vil muligheten krisen gir til å virkelig tenke nytt og sikre enda mer robuste og konkurransedyktige arbeidsplasser og selskaper gå tapt.

Før vi vet ordet av det sitter vi igjen i timelange, fysiske møter med en standard lengde på 1 time – gjerne uten både ordstyrer og en tydelig agenda. Vi reiser like mye som tidligere og glemmer hva som gjorde at vi fikk til fantastiske prestasjoner uten alle disse flyturene og endeløst lange møter. Presset på å fokusere på det som er aller viktigste avtar og vi gir rom til å fylle både tid og budsjetter med prioriteringer som ikke nødvendigvis er essensielle for å levere gode resultater. Churchill sa det godt:

«Never waste a good crisis”

Det råeste rykket! Selv om økonomien er mer usikker enn på lenge, og rammebetingelsene krevende, har et samlet lederkorps i Sparebanken Vest bestemt seg for at vi skal være ett av selskapene som kommer styrket ut av krisen. Derfor jobber vi nå steinhardt med 4 «Must Win Battles» som skal gjøre at vi står enda sterkere på startstreken til 2021. Kamper som handler om hva vi kan klare oss uten, hvordan vi kan gi rådgiverne enda bedre tid til det som gir kundeverdi og hvordan vi kan sikre at vi fortsatt er en av Norges beste banker på tap. Denne kampperioden som varer ut 2020 har vi kalt: Det råeste rykket!

The disciplined pursuit of less. Besøket hos min optiker og Deloitte sin undersøkelse, der svaret på den viktigste lærdommen fra Covid19 var «The meaning of the word Essential», inspirerte meg til repetisjon av en av de beste bøkene vi har brukt på fagfrokostene i Sparebanken Vest. «Essentialism – The disciplined pursuit of less» av Greg McKeown.

Boken er en av de mest nyttige fagbøkene jeg har lest de siste årene. Den handler ikke om hvordan du får gjort enda mer, men hvordan du som leder får de rette tingene gjort. Den handler om hvordan du klokest mulig investerer egen energi og tid på det som gir størst mulig bidrag til ditt og bedriftens mål.

Hvordan bruker jeg tiden min best? Jeg blir aldri ferdig med grublingen på hvordan jeg selv bruker tiden min optimalt for å få alle rundt meg til å prestere best mulig. Jeg vet jeg aldri kommer i mål med å ta regi på tiden min. Finne svaret på hvordan jeg kan filtrere ut all «støyen» som tar tid og som ikke gir fremdrift. Jeg vet jeg fortsatt har et potensiale, og minner meg til stadighet på sitatet til Zig Ziglar:

«Lack of direction, not lack of time, is the problem.

We all have twenty-four hour days”

Å skille det som er bevegelse fra det som faktisk gir fremdrift er en kunst, og jeg ser at de beste lederne ofte er ekstremt gode på dette, enten det gjelder beslutninger eller anvendelse av egen tid. Hva er det som faktisk gir fremdrift og ikke bare følelsen av utvikling fordi det er bevegelse?

“If it isn’t a clear yes, then it’s a clear no.” 

En av setningene som sitter best etter repetisjonen av boken til Greg McKeown er følgende:

“If it isn’t a clear yes, then it’s a clear no”. 

Hver gang jeg er usikker på en beslutning eller en prioritering så minner jeg meg selv på denne setningen. Den hjelper meg rett og slett i beslutningstaking enten det gjelder ansettelser, strategiske prioriteringer eller mindre ting som om jeg skal takke ja til en invitasjon til å holde et innlegg på en konferanse. Når det gjelder sistnevnte så ventet jeg gjerne tidligere med å svare til det hadde «modnet» litt. Erfaringen min var derimot at det aldri ble et tydelig ja etter modning om det ikke var et tydelig ja etter å ha lest invitasjonen første gang. Så hvorfor da ikke være effektiv og takke hyggelig nei med en gang heller å utsette det? 

Er det ikke et klart ja, så er det svært ofte et klart nei.

Nøkkelspørsmålet. Enten det er bedriften din eller deg selv så handler det om å utnytte lærdommen fra denne krisen og pandemien slik at du og bedriften din kommer styrket ut. De beste styrker nå egen konkurransekraft, og omsetter løpende ny innsikt til varig forbedring.

Krisen har vist oss hva vi kan klare oss uten, prioritere bort og ikke bruke tid på. Krisen har rett og slett gjort oss bedre til å svare på følgende spørsmål i alle de daglige beslutningene vi skal fatte:

Får dette båten opp i fart?

BTs tidligere politiske redaktør Sjur Holsen pekte tydelig på fallgruven vi alle står ovenfor om vi ikke klarer å svare tydelig på spørsmålet ovenfor – enten det er i strategisammenheng, daglig beslutningstaking eller når det gjelder prioritering av egen tid: 

«Smører du leverposteien for tynt ut over brødskiven så smaker alt kneip til slutt».