Nøling på hoppkanten

Jan Erik Kjerpeseth 13. mai 2020 Lesetid ca: 2 min

30. april sa fylkespolitikerne i Vestland nei til å støtte Norges mest lønnsomme samferdselsprosjekt. Har de ikke forstått alvoret?

Det holder å lese revidert statsbudsjett som kom denne uken: Norge har ikke møtt en lignende økonomisk vegg siden andre verdenskrig. Vi har rekordhøy arbeidsledighet og svært mange av bankens bedriftskunder varsler at korona-permitteringene deres vil bli permanente. Kombinasjonen lockdown og oljeprisfall gir ingen utsikter til snarlig bedring. Dette vil få svært alvorlige konsekvenser for regionen vår.

I slike tider er det svært viktig med store statlige investeringer, ikke minst i samfunnsøkonomisk lønnsomme infrastrukturinvesteringer. Hordfast (E39) og E16 er akkurat slike prosjekter. Begge vil gi Vestlandet styrket konkurransekraft, gjennom økt produktivitet og økt mobilitet i bolig- og arbeidsmarkedet. Regionen fra Stavanger til Bergen og fylkene Rogaland og Vestland er Norges fremste eksport-region, og jo tettere vi er knyttet sammen – jo mer slagkraftig blir vi.

Vi kan ikke skylde på Oslo-makta

Så hva gikk galt 30. april? Vi har i dag en veistandard som er langt under pari, både utfra befolkningstall og regionens betydning for landets verdiskapning. Vi har en lei tendens til å skylde slik skjevfordeling på Oslo-makta; det er et blindspor. Dette er først og fremst slett politisk håndverk på vår side av fjellene. Krangling, nølinger og omkamper er oppskriften på nye nederlag.

Bergens Tidende skrev i april 2017 om hvordan de fire vestlandsfylkene kom dårligst ut av første periode av Nasjonal transportplan (NTP). Mens østlendingene fikk 36.000 kroner i investeringer per innbygger, fikk hver vestlending 23.000 kroner. Mens vår befolkningsandel er 26 prosent fikk vi kun 18 prosent av midlene. Og dette til tross for at det er dyrere å bygge vei i vår region.

Nå er det gått fire år og NTP skal behandles på ny. Hordfast og E16 var begge inne i den andre perioden av NTP i 2017, og vi burde nå hatt fullt fokus på å sikre at begge prosjektene blir realisert. Det vi har sett de siste ukene er at fylkesrådmannen og våre fremste folkevalgte i fylkesutvalget nøler. De har vært villige til å sette ett av de to viktigste infrastrukturprosjektene for vestlandsregionen i spill. Og det attpåtil til midt i en historisk krise for konkurranseutsatt sektor. Dette har naturlig nok skapt sterke reaksjoner i Sunnhordland og i et næringsliv i krise.

Viktig snuoperasjon i Fylkestinget

Det var derfor gledelig at den opprinnelige innstillingen fra fylkesrådmann og fylkesutvalget om Nasjonal Transportplan ikke ble stående. Ap, Sp, KrF og V, med fylkesordfører Jon Askeland og Anne-Gine Hestetun i spissen, valgte å ta de sterke reaksjonene til følge og inkludere ferjefri E39 i innstillingen. Det fortjener de skryt for. På samme måte skal Høyre og FRP, med Terje Søviknes i spissen, ha ros for å ha stått steinhardt på det opprinnelige vedtaket og tatt kampen for E39. La oss håpe at denne snuoperasjonen indikerer et steg i riktig retning, og at nølingen ikke har kostet oss for mye.

Vestlandet trenger ikke enten E16 eller E39. Vi trenger både og. Men mest av alt trenger vi langsiktige, velkoordinerte og disiplinerte politikere som står på barrikadene for regionen vår.

Hvis ikke kommer Oslo-trikken til å kunne fly og T-banen til å kjøre på gullskinner, før verdens ledende maritime-kompetanseklynge har fått den infrastrukturen de fortjener.