Kraften i et felles stammespråk

Jan Erik Kjerpeseth 2. mai 2022 Lesetid ca: 5 min

Sent onsdag 30. oktober 2013 ringte tidligere konsernsjef i Vesta, og den gang styreleder i Sparebanken Vest, og lurte på om jeg kunne tenke meg å bli konsernsjef for Sparebanken Vest fra dagen etter.

Det kom brått på og bestillingen var like klar: De finansielle prestasjonene måtte løftes. Jeg visste at vi måtte gjøre ting annerledes. Jeg visste vi måtte snakke mer effektiv sammen, og jeg visste at vi måtte angi retning og mobilisere organisasjonen på en mer motiverende måte enn vi hadde gjort. I dag er vi Nordens relativt høyest prisede bank med en pris/bok på 1,48. Og starten på denne reisen ble at vi alle leste boken «Good to Great» med Jim Collins.

Jim Collins har pekt presist på noe av det aller viktigste i ledelse:

«Building a visionary company requires 1 % vision and 99 % alignment. When you have superb alignment, a visitor could drop in from outer space and infer your vision from the operations and activities of the company without ever reading it on paper or meeting a single senior executive.

Creating alignment may be your most important work.»

Han har selvsagt helt rett. Skal du lykkes med å få best mulig prestasjoner ut av teamet eller organisasjonen din, hjelper det ikke med all verdens flinke folk og ressurser. Den virkelige kraften oppstår når dyktige folk, som virkelig vil skape noe stort, drar i samme retning.

Min erfaring er at det må starte med at lederne snakker effektivt sammen, har en klar forståelse av hva som står på spill, og ikke minst klarer å angi retning gjennom motiverende bilder og storytelling.

Lederutvikling som gir effekt. Altfor ofte ser jeg organisasjoner som halvhjertet satser på lederutvikling. Samlinger som er engangs-happeninger, der lederne forventer å bli underholdt. Gjerne drevet av HR-avdelingen og ikke toppledelsen. Lite forberedelse i forkant av samlingene, og enda mindre oppfølging, refleksjon og forpliktelse i etterkant. Samlinger som har lite annen verdi enn underholdningsverdi der og da.

Og på toppen av dette har gjerne større organisasjoner divisjonsvise lederutviklingsprogram pr. divisjon med ulike tema og vinkling. Det utvikles ulike stammespråk som kun bidrar til å øke siloene mellom divisjoner og avdelinger.

Veien fra intensjon til handling. Få tar innover seg at dersom du skal få endret lederadferd, så er det en virkelig tung reise. Det sies at repetisjon er læringens mor, og slik er det også om du ønsker en reell endring og utvikling av egen organisasjonskultur. Og veien fra intensjon til handling er brolagt med snubletråder og friksjon.

Tidlig i vår endringsreise dro lederne i banken til London for å diskutere lederskap med Steven Bungay, direktør for Ashridge Strategic Management Center ved Hult International Business School. Jeg husker enda at han i sin presentasjon, og i sin bok «The Art of Action», pekte presist på hvor langt det er fra intensjon til handling:

What is said is not yet heard

What is heard is not yet understood

What is understood is not yet believed

What is believed is not yet advocated

What is advocated is not yet acted upon

What is acted upon is not yet completed

Et felles stammespråk. Fordi vi vet hvor utrolig vanskelig det er å faktisk endre lederadferd og fordi vi vet at lederskap er avgjørende for å skape den prestasjonskulturen vi ønsker, så har vi siden den gang investert i lederutvikling, felles faglitteratur, fagfrokoster, lederrefleksjon som fast første tema på våre konsernledermøter, med mer. Og vi slipper ofte ikke temaene før de har vært innom ledersamling, fagfrokost, lederrefleksjon (på ledermøter) og 1:1-samtaler.

Fordi vi vet at repetisjon er læringens mor. Fordi det skal så utrolig mye til for å faktisk endre adferd, og fordi vi har kjent på verdien av å virkelig snakke effektivt sammen. Å ha et felles språk rundt den utviklingsreisen vi står overfor, i en bransje som er inne i en fundamental brytningstid med digitalisering og bærekraft som de viktigste driverne.

Vi har gjennom dette utviklet et eget stammespråk som jeg tror vi ikke kan overvurdere verdien av. Et stammespråk som gjør at våre egne ledertalenter står sterkt i konkurransen med eksterne om ledige lederstillinger i banken.   

CampFinse2022. Rupert Murdoch har de siste årene fått et frynsete ettermæle, men jeg tenker at det likevel er verdt å referere ham på dette perspektivet:   

«Big will not beat small anymore. It will be the fast beating the slow.»

Dette gjelder for alle bransjer som nå står i en brytningstid på grunn av omfattende digitalisering og en enorm bærekraftsomstilling.

Spørsmålet konsernledelsen stilte seg når vi endelig så lyset i pandemitunellen var: Hva vil det kreve av oss å være den raskeste banken i å gjenskape energien, nysgjerrigheten, kreativiteten og lagspillet vi hadde før pandemien? Et av flere tiltak ble å gjennomføre en skikkelig mobilisering for lederne våre. Konseptet ble CampFinse2022.

Tre samlinger på to og en halv dag på Finse i 2022 der vi sammen skal sette retning, sikre alignment og utarbeide bankens strategi for neste etappe. En etappe som blir veldig annerledes enn de siste 10 årene. Noe jeg har skrevet om tidligere: 10 år med perfekte rammebetingelser, hva nå?

Motiverende bilder og metaforer som mobiliserer. I tillegg til et felles språk, vet vi at verken vi eller våre ansatte blir veldig motivert eller mobilisert av instrumentelle mål som å levere 12 prosent egenkapitalavkastning.

Da vi tok fatt på snuoperasjonen i 2013 visste vi at vi ikke ville klare å mobilisere organisasjonen i felles retning med knusktørre tall og fakta. Enda mindre dystre beskrivelser av en brennende plattform alene. Men det å skape en bank Vestlandet ville være fattigere uten, en bank som utgjorde en forskjell, mobiliserte folk på en helt annen måte. På samme måte som det å bygge en bank som var med og formet fremtidens sparebank, og en bank som presterte blant de beste.

Vi måtte mobilisere med energi, og lysten på å være vinnerlaget. Vi måtte ut av ensidige og rasjonelle argumentasjonsrekker. Vi måtte i større grad bruke bilder og metaforer for det vi ønsket å få til. Vi adopterte raskt bildene i bøkene vi leste. Og siden har vi jobbet målbevisst med å bli bedre på kommunikasjon og storytelling som en del av det å angi retning på en mobiliserende måte.

14 Peaks: Nothing Is Impossible. Før vi har ledersamlinger, sikrer vi at alle er godt forberedt og «påskrudd» med blant annet «pre-read» før samlingene. Ikke bare kjedelige artikler, men ofte inspirerende referanser og metaforer på det vi selv streber etter å få til.

Og før den første samlingen på CampFinse2022, var den viktigste «pre-readen» å se filmen Nothing Is Impossible med Nirmal Purja.

En eventyrlig historie om hvordan fjellklatreren Nirmal Purja fra Nepal besteg alle 14 fjelltoppene i verden over 8000 meter på seks måneder og seks dager. Den tidligere rekorden var 7 år og 310 dager. En enestående prestasjon. Filmen viser hva som er mulig med godt lederskap, å ha tro på seg selv og tørre å sette seg høye mål.

En virkelig inspirerende referanse og film som ble vår ramme for å diskutere de toppene vi som lederskap skal bestige i årene som kommer med Sparebanken Vest. En mye mer spennende ramme for diskusjoner enn tørre situasjonsanalyser og teoretiske tilnærminger til godt lederskap.

Videre var vi så heldige å få med oss forsvarssjefen, som også på inspirerende og praksisnært vis snakker om godt lederskap gjennom spennende bilder i boken: Jegerånden. Hvordan den viktigste egenskapen de ser etter når de rekrutterer er:

Vilje til å løse kompliserte utfordringer.

Dette er også er kjernen i Nirmal Purjas lederskap, som gjør at han lykkes med noe de fleste ville sagt var helt umulig.

Og klarer du å sikre alignment gjennom felles språk og mål, og formidle en historie om at nettopp dine ansatte er med på noe større, vil du fort mobilisere en sterk vilje til å løse krevende utfordringer. Og klarer du det, vet jeg at Nirmal Purja har helt rett:

Nothing Is Impossible.