9 refleksjoner fra et «roadshow»

Jan Erik Kjerpeseth 27. september 2019 Lesetid ca: 4 min

Sparebanken Vest skal utstede 2,4 milliarder i nye egenkapitalbevis. Det krever en betydelig jobb mot potensielle investorer i inn- og utland. Forrige uke var vi på en omfattende reiserunde der vi gjennomførte 40 til 50 møter med institusjonelle investorer i blant annet New York, Boston, Stockholm og London. Det ga et spennende innblikk i hva internasjonale investorer vektlegger når de de skal plassere penger i Norge og norske banker.

Sparebanken Vest har de siste årene hatt høy egenkapitalavkastning, tatt en lederposisjon i det digitale skiftet, hatt svært lave tap og driver med lavere kostnader enn i 2012. Likevel prises banken med rabatt i forhold til sammenlignbare banker. Dette skyldes først og fremst lavere likviditet. Det gjør vi nå noe med!

1. Sparebankmodellen virker også i utlandet

En sparebank skiller seg fra en aksjebank ved at den har to eierklasser. En eierklasse som kan kalles «samfunnskapitalen». Dette er kapitalen som er opparbeidet gjennom overskudd i sparebankens levetid (for Sparebanken Vest siden etablering i 1823). Den andre eierklassen er eiere av såkalte «egenkapitalbevis», som kjøpes og selges på Oslo Børs.

Mange utenlandske investorer er overraskende godt kjent med egenkapitalbeviset. Jeg er trygg på at egenkapitalbevis ikke står tilbake for aksjer som kapitalinstrument når en skal hente internasjonal kapital. Her skal SpareBank1 Nord-Norge og SpareBank1 SMN ha mye skryt. De har brukt mye tid på å markedsføre egenkapitalbeviset i verdens finanshovedsteder. Begge disse bankene har i dag 37 prosent utenlandsk eierskap av sine egenkapitalbevis. En aksjebank som SR-Bank har til sammenligning en tilsvarende utenlandsk eierandel på 28 prosent.

2. Det norske boligmarkedet vekker skepsis

Jo lenger bort fra Norge du kommer, jo mer skepsis vekker kurven over boligprisutviklingen i Norge fra 1992. Særlig i USA må det brukes mye tid på å trygge potensielle og eksisterende investorer om at fallhøyden i det norske boligmarkedet er moderat.

3. USA er bakpå på bærekraft

Bank og finans er i en rivende utvikling når det gjelder fokus på bærekraft. For Sparebanken Vest sin del vil det blant annet si at vi skal være klimanøytral i 2019, at våre største leverandører må være det samme fra 2021, at vi de neste årene skal bruke 200 millioner på bærekraftprosjekter og at vi nå begynner å måle CO2-avtrykket på låneboken vår.

Det slår meg hvor radikalt forskjellige holdninger det er på dette området i ulike land. Dagens Næringsliv skrev nylig en artikkel om hvilke land som har flest klimafornektere i verden. På listen troner USA øverst, fulgt av Saudi-Arabia, med Norge på en håpløs 3. plass. At USA topper listen la vi tydelig merke til. Mens spørsmål om klima og ESG (Environmental, Social, Governance) er nærmest fraværende i USA, er det sterkt fokus på dette i deler av Europa. Særlig i Sverige blir man grillet på hva man har av planer og strategier på dette område.

4. Digitaliseringen skyter fart

I møte med institusjonelle investorer var det stor oppmerksomhet på hvordan vi som bank jobber med å tilpasse tjenestekonsept og kostnadsstruktur til en mer digital hverdag. Jeg opplever at internasjonale investorer er mer opptatt av dette temaet enn mange norske institusjonelle investorer. En særlig positiv overraskelse var den sterke troen på vår satsning på Bulder Bank.

5. Kundeutbytte som konkurransefortrinn

Mange sparebanker er i posisjon til å dele ut kundeutbytte. Derfor var vi spent på hva utenlandske investorer tenker om dette verktøyet. Kundeutbytte gjøres som en del av overskuddsdisponeringen og tas av samfunnskapitalens andel av overskuddet. Sparebanken Vests kunder vil for første gang få utbetalt kundeutbytte for 2019, basert på det de har av lån og innskudd. En familie med 4 millioner i lån vil eksempelvis motta 8000 kroner i kundeutbytte påfølgende år. Tilbakemeldingen vi fikk fra investorene var at svært mange mener at et sterkt samfunnseierskap og en balansert eierbrøk er viktig. Dette for å kunne oppnå en god likviditet, samtidig som en har anledning til å ha et kundeutbytte som bygger kundelojalitet.

6. Tidsperspektiv på investeringen

I møte med potensielle investorer i USA og UK ble vi overrasket over den lange investeringshorisonten. Fem år pluss var hovedregelen. Nå er det selvsagt slik at utvalget vi møtte ikke er representativt for hele investor-universet, men vi opplevde likevel at de utenlandske investorene har et mer langsiktig perspektiv på investeringer i egenkapitalbeviset, enn mange av de norske investorene vi snakker med.

7. Verdens mest solide banker – ikke bare en fordel

Utenlandske investorer anerkjenner at norske banker er blant de best kapitaliserte og mest solide i verden. Mens uvektet kjernekapitalandel for norske banker nå er mellom 7 og 9 prosent, er tilsvarende tall for de større nordiske bankene rundt 4,5 til 5 prosent. Europeiske banker ligger enda lavere. Dette er en åpenbar konkurranseulempe for norske banker.

Internasjonale investorer leser den svært høye kapitaliseringen som et tegn på at den implisitte risikoen i norsk økonomi er høyere enn andre steder i verden. I et internasjonalt perspektiv blir derfor en særnorsk kapitalisering et tveegget sverd.

8. Hva kjennetegner godt IR-håndverk?

På en slik omfattende møterekke får du et godt innblikk i hva som skal til for å ha kvalitet i «investor relations»-arbeidet over tid. Nøkkelordene er slik jeg ser det:

Tillit, innsikt, troverdighet, forutsigbarhet og formidlingsevne.

Du må over tid vise at du leverer på dine kommuniserte målsetninger. Skuffer du på tap eller gjennom emisjoner tar tilliten lang tid å bygge opp igjen. Investorene er også tydelig på at de vil høre at ledelsen har ambisjoner på nivå med de beste. Du må ha en troverdig fortelling om banken og ha et tydelig svar på følgende spørsmål: Hvorfor investere i nettopp din bank?

9. Den aller viktigste karakteren

Til syvende og sist er det avkastning på egenkapitalen (ROE) som har mest å si for potensielle investorer. Her presterer norske banker svært godt, også i et internasjonalt perspektiv. Det anerkjenner utenlandske investorer. De stiller seg derfor spørrende til hvorfor norske banker prises såpass moderat. Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på.

Nedenfor følger en oversikt over gjennomsnittlig egenkapitalavkastning for de største norske bankene de siste 4 årene:

Norske banker har vært svært disiplinerte i en tid med betydelig kapitaloppbygging og prioritert inntjening foran vekst. Dette arbeidet har blitt lagt merke til. Lave tap, god inntjening og betydelig økt egenkapital gjør at norske banker fremstår svært attraktive internasjonalt.

Jeg vil avslutte med et sitat fra et møte vi hadde med en erfaren og stor fondsforvalter i London. Dette er nok ikke bare en tilbakemelding til Sparebanken Vest, men til en samlet norsk banknæring:

«You have done a great job over the last years.

You make the European banks look horrible. Kudos!»