10 bankrefleksjoner etter en krevende uke

Jan Erik Kjerpeseth 27. mars 2020 Lesetid ca: 6 min

Det er naturlig at banker blir upopulære i nedgangstider. Det må vi tåle. Men jeg vil gjerne bidra til at kritikken som rettes mot norske banker skal være mest mulig saklig og nyansert. Samtidig vil jeg forsøke å heve blikket og se hvilke muligheter denne krisen skaper – hvis vi takler den riktig.

Det aller viktigste nå er liv og helse. Myndighetene gjennomfører drastiske, men nødvendige, tiltak for å hindre smittespredning og opprettholde et fungerende helsevesen.  Målet er å flate ut kurven.

Men med en flatere smittekurve følger en bratt ledighetskurve, og konsekvensene vil bli en langvarig økonomisk nedtur for norsk økonomi. Kombinasjonen av koronaviruset, lavere oljepris, og svikt i oljeinvesteringene vil gi voldsomme utfordringer for næringslivet.

Mye har vært sagt og skrevet om banknæringens rolle i de utfordringene vi nå står ovenfor. Debatten har etter min mening vært dominert av enkle svar på kompliserte spørsmål. Under har jeg derfor samlet ti bankrefleksjoner fra de siste dramatiske ukene.

1. Sorte svaner

En «sort svane» defineres som:

En begivenhet som anses som svært usannsynlig, men som får ekstreme konsekvenser dersom den inntreffer.

En slik begivenhet har truffet oss nå. Norsk og internasjonal økonomi er på vei inn i en krise ingen har forutsett og ingen har erfaring fra. Globalisering har gjort verdensøkonomien om til et korthus eller en rekke med dominobrikker.

Bedrifter sliter altså ikke nå fordi de har tatt høy risiko, drevet med underskudd eller tatt ukloke beslutninger. De sliter fordi nasjonale myndigheter (helt riktig) har stengt ned landet. Derfor hviler det nå et stort tiltaksansvar på staten.

2. Har bankene en Sareptas krukke?

Enkelte utspill og deler av mediedekningen gir inntrykk av at bankene sitter på en utømmelig kilde til kapital. Slik er det dessverre ikke.

En tydelig indikator på hva korona-krisen forventes å koste norske banker finner vi på Oslo Børs. Mens gjennomsnittsbedriften der siden 21. februar har gått ned 28 prosent, har eksempelvis Sparebanken Vest og DNB falt med henholdsvis 34 og 36 prosent. Dette sier noe om hva markedet frykter vil skje: Først går bedriftene konkurs, deretter stiger arbeidsledigheten, så faller boligprisene. I alle tre ledd taper bankene.

Bankenes drift er førstelinjeforsvaret for å dekke økte tap. Vår utfordring som ledere i bank er å ivareta vårt samfunnsoppdrag, uten å knekke ryggen. I Sparebanken Vest har vi blant annet kuttet alle bonuser og lønnsjusteringer til konsernledelsen for 2020, det mener vi er helt riktig i denne situasjonen. Men samfunnet er på lang sikt ikke tjent med at vi samtidig kaster fornuftige forretningsprinsipper på båten.

3. Krevende utbyttediskusjoner

Bankene må ta et tydelig samfunnsansvar og som sparebank har vi anledning til å gjøre dette på en annen måte enn forretningsbankene, gjennom å dele ut kundeutbytte og samfunnsnyttige midler.

Sparebanken Vest har en svært solid kapitaldekning på 17,5 % (mot et krav på 14,2 %), og med det et godt utgangspunkt for å møte krevende tider. Derfor var det ikke et alternativ å kutte kundeutbytte og gaver til lag og foreninger til null.

Vår generalforsamling besluttet tirsdag å dele ut 87 millioner i gaver til lag og foreninger, 300 millioner i kundeutbytte til kundene våre, og moderate 14 prosent av resultatet vårt for 2019 til egenkapitalbeviseierne (260 millioner).

Finanstilsynet prøvde tidligere i uken å overprøve styrer og generalforsamlinger i norske banker gjennom å be om en forskrift som skulle stille krav om null-utbytte. Det har vi kjempet imot, da det ville være særlig uheldig for kunder og lag og foreninger på Vestlandet. Det fikk vi til slutt gjennomslag for hos Finansdepartementet.

4. Hva er riktig rente på boliglån nå?

Erna Solberg svarte klokt på dette spørsmålet i starten av uken:

«Jeg mener det er helt naturlig at banker som får lavere innlånsrente også overfører noe av det til kundene sine. Men samtidig må bankene sørge for at de er solide, vi trenger bankene med oss fremover for å sikre arbeidsplasser.»

Jeg er helt enig med statsministeren. Lavere innlånsrente for bankene skal komme kundene til gode. Vi skal strekke oss langt for at kundene våre skal kunne gå en trygg, økonomisk fremtid i møte. Derfor har vi satt ned boliglånsrenten to ganger på kort tid, med til sammen inntil 0,85 %-poeng. Samtidig har Norges Bank redusert styringsrenten med 1,25 %-poeng.

Hvorfor har ikke bankene nedjuster utlånsrenten like mye? Det korte svaret er at norske banker ikke låner penger direkte av Norges Bank. Vi låner penger av kundene våre, i form av innskudd, og av det profesjonelle pengemarkedet.

Det profesjonelle pengemarkedet, utgjør grovt sett 50 prosent av bankenes innlån. Pengemarkedsrenten (NIBOR) er under normale omstendigheter nært knyttet til styringsrenten, men på grunn av den finansielle uroen har differansen mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten den siste tiden økt med 30-40 basispunkter.

I tillegg betaler bankene et risikopåslag over pengemarkedsrenten for sin obligasjonsfinansiering i det profesjonelle pengemarkedet. Også dette risikopåslaget er vesentlig økt. For en boligkredittobligasjon med 5 års løpetid, som benyttes til å finansiere våre kunders boliglån, er eksempelvis risikopåslaget over pengemarkedsrenten økt med ca. 30 basispunkter siden årsskiftet.

Om ikke Norges Bank hadde redusert styringsrenten ville trolig utlånsrenten til kundene økt som følge av uroen.

Rentejusteringene norske banker nå har gjort vil gi et betydelig tap på kort sikt. I tillegg til det kortsiktige tapet, har vi i praksis inngått et veddemål om at rentene vi betaler i pengemarkedet på sikt skal ned. Taper bankene det veddemålet, vil kostnadene vi har pådratt oss ved å sette ned utlånsrenten bli enda større.

5. Hva er riktig tidspunkt for rente-endring?

Den andre halvparten av bankenes finansiering er innskudd fra kunder. I dag er det, i henhold til finansavtaleloven, to måneders varslingsfrist når vi setter ned renten på innskudd. Bankenes praksis er å justere innskudd og utlånsrenten samtidig. For å hjelpe kunder i en vanskelig situasjon nedjusterer vi denne gangen renten på utlån, før vi justerer renten på innskudd (6 uker).

Som bank må vi også prioritere. Vi har valgt å utbetale 300 millioner i kundeutbytte til kundene våre i april. Verdien av kundeutbyttet er seks ganger høyere enn eksempelvis å fremskynde renteendringen på utlån fra 2. mai til 5. april. Å opprettholde kundeutbytte er et betydelig bidrag for å hjelpe kunder i en krevende tid. Kundeutbytte er heller ikke noe våre større konkurrenter driver med.

6. Ikke en finansieringskrise, men en inntektskrise

Lånegarantiordningen på 100 milliarder som myndighetene nå har kommet med er en støtteordning til næringslivet, ikke til bankene. Det er et godt og svært viktig tiltak for å hjelpe bedrifter med likviditet i en krevende periode.

Utfordringen er imidlertid at dette neppe blir kortvarig, og at vi som fellesskap har tatt inntektsgrunnlaget fra bedriftene. På lang sikt hjelper det ikke med lån for dekke bortfall av inntekter – lån og renter må før eller senere tilbakebetales.

I motsetning til finanskrisen er ikke dette en finansieringskrise, men en inntektskrise. Det vil raskt kreve mer enn lånegarantier. Det vil kreve virkemidler i et helt annet omfang enn vi har sett til nå. Og det haster.

På Vestlandet vet vi alt om hvor raskt hele næringer kan utraderes, og hvor tøft det er å skape nye. Som samfunn gjør vi nå klokt i å ta vare på de levedyktige bedriftene vi har.

7. Det kommer en dag etter dette – også for våre små helter

Barn og unge risikerer å bli tapere i denne krisen, dersom lag og foreninger som organiserer fritidsaktivitetene deres ikke står den av. Viktige arrangementer som sikrer inntektsgrunnlaget for frivilligheten avlyses nå på rekke og rad. Samtidig står sponsormarkedet foran en ventet kollaps. På toppen av dette vil mange familiers økonomi bli rammet.

Derfor besluttet vi gjennom Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest i starten av denne uken å etablere et korona-fond på 100 millioner kroner til støtte for frivillige lag og foreninger som vil tape penger eller gå glipp av inntekter på grunn av korona-epidemien. Dette kommer i tillegg til de 87 millionene generalforsamlingen tirsdag besluttet å gi i utbyttet til allmennyttige formål for 2020.

8. Hvilke banker stiller opp?

IMF har pekt på at land med et sterkt nasjonalt bankvesen kommer seg raskere tilbake etter økonomiske kriser. Årsaken er at det sikrer gode bedrifter og investeringsprosjekter tilgang til kapital.

Lærdommen etter finanskrisen i 2008 var at utenlandske banker rømte landet, mens det var de norske banker som stilte opp. Utenlandske banker hadde negativ utlånsvekst i 2009, når norsk næringslivet trengte dem som mest.

Dette ser jeg allerede spiller seg ut igjen. Vi har denne uken sittet i syndikatmøter med store norske bedrifter der utlendingene allerede kaster kortene. De sier det rett ut: «Dere sitter nærmere bedriftene og får ta økt risiko/eksponering.»

Dette tror jeg dessverre vi kommer til å se mer av i ukene som kommer. Det understreker behovet for sterke nasjonale og regionale banker med lokalt eierskap. Det kan også være nyttig for norske økonomidirektører å legge seg på minnet neste gang de skal velge bankforbindelse.

Jeg er trygg på at norske banker er sitt samfunnsoppdrag bevisst. Vi er i et skjebnefellesskap med våre kunder. Vi har ikke noe annet hjemmemarked å trekke oss tilbake til, og vi skal være her også etter denne krisen.

9. En stygg andunge

Akkurat nå jobber svært mange i Norges land for å sikre at vi kommer oss gjennom denne krevende tiden. Slik er det også i bank. Tusenvis av bankansatte står på døgnet rundt for å holde hjulene i økonomien i gang. De hjelper bedrifter med å unngå konkurs, de behandler store mengder søknader om avdragsfrihet og sikrer at alle våre dagligbanktjenester fungerer.

Presset på bankene og bankansatte har den siste uken vært stort. Mange ansatte har måttet tåle mye kjeft fra fortvilte kunder. Men denne gangen er ikke bankene en del av problemet, denne gangen er bankene en del av løsningen. De ansatte trenger ikke sympati, men de trenger en debatt basert på innsikt.

10. Det er mørkest like før det gryr

Korona og svak oljepris truer nå våre sterke kompetanseklynger på Vestlandet. Vi kommer ikke til å bare kunne vri om nøkkelen og starte opp igjen når karantenetiden er over.

På Vestlandskonferansen 2020 stilte vi spørsmålet:

Hvordan vi kan skape 200.000 nye, bærekraftige arbeidsplasser i Norge frem mot 2035?

Det spørsmålet har aldri vært viktigere. På kort sikt må vi sikre likviditet og inntektskompensasjon, samtidig er krisepakkene som nå kommer en unik mulighet til å skape nødvendig omstilling i norsk næringsliv.

Europakommisjonen lanserte før jul en «European Green Deal», og la med det grunnlaget for å sikre nye fremtidsrettede arbeidsplasser og bedrifter. En aktiv klima- og næringspolitikk kommer til å bli avgjørende for å begrense høy arbeidsledighet og store økonomiske utfordringer. Krisen er en unik mulighet til å bygge et nytt industrieventyr på skuldrene av det forrige. Derfor er dette tidspunktet for å starte arbeidet med en «Norwegian Green Deal».

Med visjonært lederskap og langsiktig tenkning kan bærekraft, krisetiltak og industriutvikling bli tre sider av samme sak.